Eg gledar meg til fred på jord!

Finn ein feil i følgjande utsagn:
Eg gledar meg til sommarferien. Eg gledar meg til me får kjøpt bobil. Eg gledar meg til Siv Jensen er utstoppa og heng på veggen.

Nei, feilen har ingen verdens ting med Siv Jensen å gjere. Eg trur ho kjem til å gjere seg godt på veggen. Særskilt viss ho har på seg den raude Cubus-kjolen med ei diger sløyfe foran, som ho held på å reklamere for no. Eg forstår meg lite på politikk, men eg syns det bokstaveleg talt er billig å reklamere for Cubus i valgkampen. Men nok om det.

Det kjem nye tankar, ynskjer og draumar heile tida. Når ungane er små gledar ein seg til dei begynner å ete graut. Når dei et graut, så gledar ein seg til dei kan begynne å ete sjølv. Når dei et sjølv, gledar du deg (forgjeves) til at dei skal slutte å grise med maten. Når dei er reine, søv heile natta og kastar bleia, blir det veldig kjekt når dei begynner på skulen. Også blir det fabelaktig den dagen dei slutter i korpset, så du slepp å lage skuffekaker i eit bankande kjøyr. Også blir det himmelsk når konfirmasjonen er over - og eit reint lite helvete når dei får sin første kjærast, som garantert er ein slabbedask med eit blodferskt sertifikat og ein Volvo 240 som ikkje har ein einaste flekk igjen av orginal-lakken.

Det representerar jo ikkje akkurat revolusjonerande ny-tenking, men å utsette gleda til noko anna skjer, er jo som å gjere heile jobben, men ikkje ta betalt. Du når punktet du har gleda deg til - men da er du allerede begynt å glede deg til noko lenger framme. Dette er da naturstridig - spesielt for ein sunnmøring! Men kvifor held vi på sånn heile tida da?

Lekse til i morgo blir å glede seg til NO ;-)