I dag er det kryss i taket, ti knivar i hjertet og sverging over det døde marsvinet i hagen: Eg har hatt ein god dag på kjøkkenet!
Det har seg sånn at kjæresten min har gått Jotunheimen trill rundt, og eg såg behovet for å gje ho solid føde, etter ei veke på kost eg ikkje unner min verste (synnøve) fiende(n).
Så eg tenkte å bake muffins! Intet mindre! Men eg tenkte også å kombinere bakingen med ein episode Prison Break. Eg trivast best når eg kan gjere minst to ting samstundes, nemlig. Og Prison Break er ikkje forenelig med miksing av eggedosis. Så miksaren tapte og rauk ned på vaskerommet.
Stilt og fredelig vart det. Og eg gløymte no heile eggedosisen.
Men det er AKKURAT sånn god produktutvikling skjer! For det skulle syne seg at miksing av eggedosis i ein drøy time gir heilt fantastisk gode muffinsa! Særdeles luftige! Ei oppleving til å verte religiøs av. Prøv! Eg leiger gjerne ut Prison Break sesong 1 og 2 til dei som ønsker ein faaabelaktig bake-dag ;-)
Heldig er den som forstår den er heldig...
Etter ei ekkel veke med mange påminningar om at livet kan snu på eit sekund, både lokalt og i landet forøvrig, kan eg lykkelig konstantere at dei 518 400 sekunda min kjære sambuar har vert på ekstrem-husmorferie i Jotunheimen, så har alt gått bra.
Det gir meg jo ein mulighet til å tenkje over kva problemstillingar eg har i livet og kva problemstillingar eg kunne ha hatt. Og i eit sånt perspektiv kan det kjennast pinlig å innsjå at mine største "problem" her i verda er 5 kg for mykje, ein bunad og ein travel jobb. På den andre sida er eg heldig som klarer å innsjå at eg er heldig - før eg blir uheldig.
Det gir meg jo ein mulighet til å tenkje over kva problemstillingar eg har i livet og kva problemstillingar eg kunne ha hatt. Og i eit sånt perspektiv kan det kjennast pinlig å innsjå at mine største "problem" her i verda er 5 kg for mykje, ein bunad og ein travel jobb. På den andre sida er eg heldig som klarer å innsjå at eg er heldig - før eg blir uheldig.
Verda er så vanvittig brutal!
Du kan gjere absolutt alt riktig heilt frå begynnelsen av. Sove fint kvar natt, vere ein engel i trassalderen, lære å svømme, skrive og synge reint i 1. klasse, vere ei ærleg og åpen bok til foreldra dine, du kan verte glad i deg sjølv, vere ærekjær, sjølvstendig, ansvarsfull, pliktoppfyllande, raus, ha integritet, du kan betale skatt med glede og gjere frivillig arbeid på fritida, du kan bli ein livsnytar med evne til å virkelig kose deg i ditt eige selskap utan anna enn ein kaffikopp, du kan elske eit anna menneske i ein sånn grad at du ønskjer henne alt vel..alt.., du kan skape eit nytt liv og kjenne på den sårbare, djupe gleda over å få vere med på å gje eit nytt menneske dei aller beste vilkår for å klare det samme som du har klart.
Du kan gjere absolutt alt riktig heilt frå begynnelsen av. Men likevel kan heile verda bli snudd opp ned på eit sekund. Alt kan forsvinne, rakne, gli ifrå deg, dø. Det fins ingen rettferdighet i det. Det noblaste menneske i verda kan verte premiert med all mulig ulukke og elendighet. Ikkje rettferdig overhode. Verda er genialt oppbygd, kroppen er verdas mest avanserte system, livet kan vere heilt fabelaktig - men også ubeskrivelig brutalt, umenneskelig rått, sorga kan vere heilt utan botn. Likevel buldrar berre livet vidare, utan sosial intelligens til å stoppe opp. Heilt usympatisk fortsetter alt som før. Folk kan verte fødde eller døy; livet ensar det ikkje.
Ein ung gut - ein son, ein kjærast, ein pappa, ein onkel, ein svigerson, ein kompis, ein sambygding døde på søndag. Og det er uforståelig at livet kan gå vidare. Sjølv for meg, som ikkje kjente guten. Trur aldri eg har sett han. Kor djup kan sorga bli da, når sjølv eg syns det er usmakelig at avisene skriv om noko anna, syns det er upassande at nokon snakkar om noko anna, syns det er uhøflig at eg innimellom er nødt å tenkje på noko anna. Det er rett og slett vanvittig brutalt at livet i det heile tatt kan gå vidare. Men ironisk nok er det også det einaste som lindrar - at livet faktisk går vidare, at det etterkvart faktisk vert mulig å leve vidare.
Om det kan vere ei trøst, så står bygda makteslause i ring rundt dei som saknar guten sin no, og me går ikkje vekk sjølv om avisene skriv om noko anna, folket snakkar om noko anna og me innimellom må tenkje på noko anna. Me er ofte ute av stand eller posisjon til å bidra med noko konkret, noko fysisk, men me står i ringen likevel. Me er her alle sammen, guten også. Sydd i samme bilde, berre gjøymt. Ingenting vert borte eller gløymt. Berre gjøymt.
Du kan gjere absolutt alt riktig heilt frå begynnelsen av. Men likevel kan heile verda bli snudd opp ned på eit sekund. Alt kan forsvinne, rakne, gli ifrå deg, dø. Det fins ingen rettferdighet i det. Det noblaste menneske i verda kan verte premiert med all mulig ulukke og elendighet. Ikkje rettferdig overhode. Verda er genialt oppbygd, kroppen er verdas mest avanserte system, livet kan vere heilt fabelaktig - men også ubeskrivelig brutalt, umenneskelig rått, sorga kan vere heilt utan botn. Likevel buldrar berre livet vidare, utan sosial intelligens til å stoppe opp. Heilt usympatisk fortsetter alt som før. Folk kan verte fødde eller døy; livet ensar det ikkje.
Ein ung gut - ein son, ein kjærast, ein pappa, ein onkel, ein svigerson, ein kompis, ein sambygding døde på søndag. Og det er uforståelig at livet kan gå vidare. Sjølv for meg, som ikkje kjente guten. Trur aldri eg har sett han. Kor djup kan sorga bli da, når sjølv eg syns det er usmakelig at avisene skriv om noko anna, syns det er upassande at nokon snakkar om noko anna, syns det er uhøflig at eg innimellom er nødt å tenkje på noko anna. Det er rett og slett vanvittig brutalt at livet i det heile tatt kan gå vidare. Men ironisk nok er det også det einaste som lindrar - at livet faktisk går vidare, at det etterkvart faktisk vert mulig å leve vidare.
Om det kan vere ei trøst, så står bygda makteslause i ring rundt dei som saknar guten sin no, og me går ikkje vekk sjølv om avisene skriv om noko anna, folket snakkar om noko anna og me innimellom må tenkje på noko anna. Me er ofte ute av stand eller posisjon til å bidra med noko konkret, noko fysisk, men me står i ringen likevel. Me er her alle sammen, guten også. Sydd i samme bilde, berre gjøymt. Ingenting vert borte eller gløymt. Berre gjøymt.
Så er det på`an igjen..
Eg som trudde verden omsider hadde klart å gå vidare.
Eg som trudde avisene omsider skulle handle om viktige saker att.
Men akkurat idet eg trudde at våpenkvilen mellom narsissistane Ari Behn og Carl Erik Grimstad var over for godt, så ser eg Carl Erik lyse mot meg med eit sverd på framsida av Magasinet. Og eg forstår det er på`an igjen. Både Carl Erik og Ari syns nok at det har vert ufortjent stort fokus på skudd-dramaet i Tyskland og leir-raset i Namsos den siste tida. I ein SMS til "Eg trur på eit liv før døden" seier Ari Behn at han er glad for å på ny bli utropt til midtpunktet i universet (mest truleg av Leah Isadora Behn).
Eg kondolerar med resten av Narsissist-Norge: Sorry, i dei neste par vekene vert det lite fokus på dere.
Eg som trudde avisene omsider skulle handle om viktige saker att.
Men akkurat idet eg trudde at våpenkvilen mellom narsissistane Ari Behn og Carl Erik Grimstad var over for godt, så ser eg Carl Erik lyse mot meg med eit sverd på framsida av Magasinet. Og eg forstår det er på`an igjen. Både Carl Erik og Ari syns nok at det har vert ufortjent stort fokus på skudd-dramaet i Tyskland og leir-raset i Namsos den siste tida. I ein SMS til "Eg trur på eit liv før døden" seier Ari Behn at han er glad for å på ny bli utropt til midtpunktet i universet (mest truleg av Leah Isadora Behn).
Eg kondolerar med resten av Narsissist-Norge: Sorry, i dei neste par vekene vert det lite fokus på dere.
Skal ikkje stå på trua...
Til deg, mann fra Bodø, som sendte meg ein mail i dag der du ville kjøpe min Honda HRV, 2006 modell, firhjulstrekker, som har gått 34 000 km, som er rimelig høg på ekstrautstyr og som hadde ein nybilpris rundt 260 000:
Du skriv at du maksimalt vil betale 140 000 kr, inkl transport til Bodø og omregistrering. Til det må eg berre seie:
Det må vere deilig å vere så optimistisk...
Du skriv at du maksimalt vil betale 140 000 kr, inkl transport til Bodø og omregistrering. Til det må eg berre seie:
Det må vere deilig å vere så optimistisk...
Også brudebuketten krev planlegging
Hæ?
Kjenner du igjen den smygande, litt usikre følelsen du får når du har gjort ei oppgave som du syns var ganske enkel, men som du ser sidemannen held på med enda? "Hmm..kan eg ha gløymt noko? Har noko gått meg hus forbi her?"
Akkurat den følelsen fekk eg når eg las laurdagens utgåve av Møre-Nytt, og fann ein artikkel med samme overskrift som eg har brukt. To damer påstår nemleg at ein brudebukett krev nøye planlegging. Brudebuketten skal harmonere med brudekjolen og bruda sin personlegdom. Difor anbefalar ho eit samarbeid mellom ein blomsterdekoratør, ein fargekonsulent, ein hudterapeut, ein make-up artist og ein såkalla visagist...ein skjønnsminke-kunnar.
Og eg gjentek: Hæ?
Er det ikkje så enkelt: Du finn ho du vil ha, du seier ja, ho seier ja, familien får middag, du prøver å lage baby, alle kjem seg i seng, ny dag.
Treng du blande ein hudterapeut inn i dette? Eller ein visagist...eg trudde eg hadde valgt ein sær utdanning, men skjønnsminkekunne??
Og må brudebuketten virkelig gjenspegle personlegheita for at han skal virke?
I så tilfelle tar eg ein bukett løvetann til 26. juni. Eg vil gjerne vere ein blomst som ikkje let seg knekke ;-)
Kjenner du igjen den smygande, litt usikre følelsen du får når du har gjort ei oppgave som du syns var ganske enkel, men som du ser sidemannen held på med enda? "Hmm..kan eg ha gløymt noko? Har noko gått meg hus forbi her?"
Akkurat den følelsen fekk eg når eg las laurdagens utgåve av Møre-Nytt, og fann ein artikkel med samme overskrift som eg har brukt. To damer påstår nemleg at ein brudebukett krev nøye planlegging. Brudebuketten skal harmonere med brudekjolen og bruda sin personlegdom. Difor anbefalar ho eit samarbeid mellom ein blomsterdekoratør, ein fargekonsulent, ein hudterapeut, ein make-up artist og ein såkalla visagist...ein skjønnsminke-kunnar.
Og eg gjentek: Hæ?
Er det ikkje så enkelt: Du finn ho du vil ha, du seier ja, ho seier ja, familien får middag, du prøver å lage baby, alle kjem seg i seng, ny dag.
Treng du blande ein hudterapeut inn i dette? Eller ein visagist...eg trudde eg hadde valgt ein sær utdanning, men skjønnsminkekunne??
Og må brudebuketten virkelig gjenspegle personlegheita for at han skal virke?
I så tilfelle tar eg ein bukett løvetann til 26. juni. Eg vil gjerne vere ein blomst som ikkje let seg knekke ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)