Eg har havna i tidsKlemma.
I den fabelaktige jobben min, må eg mentalt klemme (noko anna skulle tatt seg ut..) gode kollegaer stadig vekk, for framifrå resultat.
På heimebane må eg telepatisk klemme pappaen min, for å vise ein fabelaktig positiv holdning og stå-på-vilje, etter skremmande møter med livets brutale sider. Han er for tiden alvorlig sjuk.
Og ved kvar anledning som gjenstår, må eg klemme litt på den veldig fine (inni & utapå) kjæresten min.
Men no var det også på tide å klemme dei koselige meldingane om at nye blogginnlegg er savna.
Til tross for tidsklemma mi, har eg ein visjon om å få til meir røling her inne. Øyeblikk. Takk for tolmodigheten!
;-)
Hurra! Vi ventar :) Men du, når det er klemmeaktivitet som gjer at ein ikkje får blogga så gjer det faktisk ingenting! Glad på dine vegne med ny, fin kjærste!
SvarSlettSolveig.
Ta den tida du treng min ven - vi er her når du kjem igjenn:-))
SvarSlettKlem i veg Camilla - men husk å koble av frå jobben slik at du ikkje brenn deg ut - det er så frykteleg vondt.
Stor klem:-))
Når en venta på nåke godt, so venta en ikkje forgjeves.....:-)
SvarSlettVenta i spenning og med stort tålmod! I mellomtida fe du klemme i vei...:-)
Ønske dej ei usedvanelig flotte veke!
Åh kor kjekt!!! Det e so kjekt å ha nåken å klemme så klem i vei!!!
SvarSlettVentar i spaning!