Lean Life: Just in time

Toyotas tredje produksjonsprinsipp handler om å tilby kunden det han trenger, når han trenger det. Kan dette omdannast til eit livsfilosofi-prinsipp, da?

Klart. I innledande runde på Lean Life-følgjetongen, avklarte vi kven som var kunden. Eg er kunden min. Og du er kunden din. Dersom du i kvardagen ikkje tek vare på dine eigne behov, så kan det gå bra det. Ei stund. Men ved å ignorere eigne behov over tid, så blir iallefall eg eit helvete å ha med å gjere. Og i forrige innlegg, handla det om dei åtte formene for sløsing. Den sløsingsformen eg gjerne vil relatere til det tredje prinsippet, er overproduksjon. Av dårlig samvittighet. Og av stress. Dårlig samvittighet og stress er energisugande faktorar som me i dei aller fleste tilfeller, tenker på oss. Eller som kjem som følgje av feil prioritering.

Eg har dårlig samvittighet for mykje rart, heile tida. Eg trur og tenker at ho og han forventar ditt og datt av meg, og når eg ikkje klarer å tilfredstille desse behova eg trur ho og han har til meg, så får eg dårlig samvittighet. I produksjonssammenheng, seier me i god lean-ånd at alle beslutningar skal baserast på fakta-tall. Konkrete målingar av tapt tid og tapte kroner, skal utgjere grunnlaget for utarbeiding og prioritering av tiltak. Men i mellommennesklige relasjoner, er det ikkje enkelt å basere beslutningar på måltall. Det fins ingen key point indicators for korleis eg og du har det, eller kva forventningar me har til kvarandre. Der baserar me ofte beslutningane våre på det våre 5 (evt 6-7-8...)sansar oppfattar. Og det hender kanskje innimellom relativt ofte at me oppfattar situasjonen feil? Høyrer kanskje ikkje godt nok etter kva som faktisk blir sagt? Legg litt for mykje i vår tolkning av kroppsspråket? Tolkar budskapet ut fra våre referanserammer, mens vedkommande prøver å forklare ut fra sine referanserammer. Kanskje me av og til kan prøve å spørre: Kva forventar du av meg i dag? Kva treng du av meg? Reine ord for pengane! Det likar ein sunnmøring :-) Attpåtil kan det hende det reduserar litt dårlig samvittighet - energi du kan bruke på noko mykje meir saliggjerande!

Så var det stress. Inflasjons-ordet. Kan ofte få inntrykk av at det aller meste er stress. Eg hugsar fortsatt Ludvig Holberg sin komedie "Den Stundesløse", som ein norsklærar ein gang i gamle dager viste meg. Om den kanaljen som var så opptatt med å sei "Jeg har så mye å gjøre!" - at han ikkje fekk gjort nokonting. Men her trur eg Just in time-prinsippet kan vere nyttig å tenke på. Prioriter arbeidsoppgavene i den rekkefølga dei trengs å gjerast i. Så ein slepp å komme på etterskudd, fordi ein gjer ting som strengt tatt kan ventast med til i morgo. Vi har oppgaver som kan:
1) Ventast med
2) Gjerast så snart som mulig
3) Skulle vert gjort i går
Til meir me gjer av oppgaver i kategori 1, til fleire hopar det seg opp i kategori 3. Og som ein tommelfingerregel, kan ein sei at husarbeid veldig ofte vil befinne seg i kategori 1 ganske lenge... Mens gå ein tur i frisk luft og kysse kjæresten sin, er oppgaver det hastar med ;-)

Er du snart overbevist om at Lean kan brukast som livsfilosofi? Eg har nemlig 11 prinsipp igjen. Gidd du lese om dei?

2 kommentarer:

  1. Godt skrive,som vanleg!:-) Å..JA,me gidd å lese meir!!:-)))

    SvarSlett
  2. Ja! Ventar i spenning ;-) Dristar meg til å bruke eit "Unge Lovande Gangsøy- uttrykk" Faaabelaktig!

    SvarSlett

Morsomt om du legg att ei strofe ;-)