Tankar som aldri må komme ut

Det er søndag og det er dagen derpå. Det er Pepsi Max og det er snus. Og det er tid for evaluering. Etter min debut på utelivsgalaien i Bergen, får eg dei forvirrande debut-tankane dagen derpå. Debut-tankar må snart få status som ein eigen sjanger, altså! Uansett kva ein debuterar med, så er det eit fantastisk forvirrande tankespekter som dominerar etterpå! Og det fascinerande er at ein i sånne situasjonar for det meste tenker: Kva tenker alle dei andre?  Men i påvente av at nokon snart skal finne opp applikasjonen "Bluetooth inn i hovudet på alle dei andre" på Iphone, startar eg heller med mine eigne tankar. Dette er sjølvsagt ein så livsfarleg eksponerande øvelse, at dette blogginnlegget offentleggjer eg aldri.

Spørsmål frå omgjevnadane: Blir du med på singelfest for lesber over 30 år i morgo?
Min første tanke: Singelfest? Eg?? Med berre lesber?  Eit desperat kjøttmarked, altså! Aldri i livet! Eg e da overhode ikkje interessert i å treffe nokon!
Men svarer: Kanskje det.
Også tenker: For det hadde da vert kjekt å treffe nokon..sånn litt? Eg må hugse på at eg har passert 30, og sidan det e nokon som arrangerar singelfestar for dei over 30, så betyr vel det...at me treng litt hjelp? At me er på dalande kurs i markedet?
Og endar med å svare: Blir med eg. Men eg e ikkje på jakt, altså!
For tenker: Det må da ALDRI komme ut at eg tenker sånn! Offisielt er eg full i sjølvtillit, har stålkontroll og tenker absolutt ikkje at eg kjem til å ende mine dagar på eit dobbeltrom på ein gamleheim, der eg sprekkfull i desperasjon blunkar til alle kvinnelige rullator-førarar med inkontinens og demens.


Spørsmål fra omgjevnadane ein halv time før me skal gå: Ka skal du ha på deg?
Impuls-svar, for ikkje å gje inntrykk av at eg har tenkt på saken i ein halv time: Det har eg ikkje tenkt på enda. Berre gå sånn?
Omgjevnad: Ok.
Men så tenker eg: Eg kan da ikkje gå sånn!! Tenk om sjølvaste HO plutselig står foran meg? Ho som Vår Herre hadde tenkt eg skulle dele resten av livet med? Dei seier at det skjer når ein minst ventar det. Men sidan eg tenker sånn, så blir det vel ikkje i kveld - for eg ventar det kanskje litt? Herregud, skjerp deg Gangsøy. Eg går berre sånn. Eg veit da vel inderlig vel at Vår Herre, spøkelset sjølv, aldri har lagt ein slagplan for kem eg skal dele livet med! Men sånn i tilfelle...? Jaja, eg tek på meg noko litt bedre.

Tankar foran speilet: Ser eg bra ut no? Eg har litt hår i nasen. Pleier damene å nappe ut dei? Det e jo vanvittig vondt! Har nokon nokongang sett på meg og tenkt: Herregud, så masse hår ho der har i nasen! Får nappe litt da..


Showet er i gang. Eg går inn døra på singelfesten. Tenker: Eg e litt redd. Tenk om ingen gidd å snakke med meg. Tenk om eg i kveld får bekrefta at eg ikkje er interesann for eit einaste menneske her inne? Og det må da vere botnen: Viss det på ein singelfest ikkje er eit einaste menneske som viser den minste interesse?

Møter første flotte dama. Tenker: Oh, baby! Ho der var da strålande flott! Eg må sjå ned. For all del - ikkje få augekontakt! Viss eg gir uttrykk for ka eg tenker, så blir eg jo sårbar tvert. For tenk om ho geipar tilbake! Og tenker: Ai, ai, ai, for ei øgli dame ho der var! Da ville det vert katastrofe om ho i tillegg skjønte at eg syns ho var flott!
Nei, skjerping igjen Gangsøy. Du kan ikkje gå rundt å tenke sånn. Hugs at du er full i sjølvtillit! Da har du råd til å vise andre at dei ser rå-bra ut!
Ender med å smile litt forsiktig. Tenker ironisk: Der ja...no forsto ho sikkert at eg nett prøvde å gje ho eit kompliment. Herregud så dårlig eg e på flørting.

Sitter i ein mørk krok, og hadde litt lyst å gå rundt å snakke med andre. Tenker: Tørr eg gå bort å berre begynne å snakke med nokon? Nei...men kanskje viss eg går meg ein liten tur, så er det nokon andre som tør å snakke med meg? Ja..prøver den. Men kor skal eg gå? På do? Ja. Må eg på do? Nei. Men kan late som. Går for den.
Går fort gjennom lokalet. Ingen dokø. Går inn. Går ut att. Går fort tilbake til plassen min. Tenker ironisk igjen: Godt jobba Gangsøy! Det der var ein usedvanleg god taktikk, og eit godt initativ til å bli kjent med nokon! Herregud...

Ei flott dame kjem bort og spanderar ei cider. Tenker: Til meg?? Gjer ho sånn med alle? Eller syns ho eg virkar hyggelig? Da må eg sei noko ufattelig morsomt i retur! Da må eg bevise at eg er hyggelig! Ka i alle dagar skal eg sei? Spørre ka ho jobbar med? Tenk om ho ikkje jobbar med noko? Spørre om ho har hatt ein fin kveld da? Nei, det er eit ja/nei spørsmål - som journalistelev på ein folkehøgskule har eg da lært at eg ikkje skal stille ja/nei spørsmål! Men no må eg komme på noko fort i ein fei, altså. Tida går, og denne stillheten vart ubehagelig! Skal eg berre late som eg er kul og laidback, istadenfor?  Men da står eg i fare for å virke avvisande. Og eg er jo ikkje det! Har fryktelig lyst å snakke med ho - men MÅ sei noko kult!
Drikker cideren i ein fei. Tenker: Alkohol er overvurdert. Blir ikkje så morsom av det, eg..No tenker ho nok at ho har lyst å gå. Og at den drøye femtilappen på ein cider var eit bomkjøp.

Und so weiter...
Iallefall bra ingen veit at eg tenker sånn.

14 kommentarer:

  1. God morgen :-)
    Jeg kan garantere deg at det helt sikkert var flere enn deg som hadde de samme tankene!
    Og skjønner tankegangen din...desperat? På meg virker du ikke desperat, hehe...men ingen ønsker vel å være alene hele livet?

    Jo, bloggetreff..det hadde vært moro å få det til her i Kristiansand da..villig til å reise hit? Til sommeren kanskje??
    Vi ser, et eller annet dukker nok opp skal du se :-))
    Ha en flott mandag og klem fra meg

    SvarSlett
  2. Haha, du er jo lesbenes svar på Bridgets Jones! Så deilig att mennesker kan være så uhøytidelige og by på seg selv!

    SvarSlett
  3. Bridgets Jones, ja! Du treffer noen av disse tankene vi andre...ja, jeg iallefall, tenker ofte, men som jeg ikke våger å si høyt. Så deilig at noen våger!

    Din ukjente venn, Kari.

    SvarSlett
  4. He he… ja du kan får sagt det. Jeg tror ikke en behøver å være lesbe for å kjenne igjen den tankegangen der, men du er en av fåtallet, som tør å sette det på trykk.
    Ha en fin uke

    SvarSlett
  5. Bloggetreff? I'm in! :-D Særlig om du er med Gangsøy. Så kan jeg stå og tenke rare ting ved siden av deg.
    Ok?;-)

    SvarSlett
  6. Hahaha, deal! Det blir mange rare tankar det! Trur me må skrive bok ilag etterpå ;-) Ein ære å prøve å gå i fotspora til Bridget!

    SvarSlett
  7. Tror jeg hadde dævva på singletreff.

    SvarSlett
  8. Klart vi skriver bok sammen! Ittno problem. Jeg begynner:

    Det var en kald og stormfull aften. Gangsøy hadde akkurat kastet seg innenfor døren etter å ha hentet enda et fange ved, denne høsten var den kaldeste i kvinns minne og hun skjønte ikke hvordan de skulle klare seg gjennom vinteren uten annet å ta seg til enn å skrive på denne Bridgetboka. Sammen med sitt nye bekjentskap. Det var klart at hun likte en utfordring, men at hennes skrivekompanjong ikke hadde med seg hverken regntøy eller stilongs sa henne alt om hvor hjelpeløst dette vesenet fra det enkle østland var.
    - Her på vestlandet leker vi ikke nordmenn, sa Gangsøy mens hun smalt veden i gulvet med et brak så flis og katter skvatt, vi ER nordmenn! Det finnes nemlig ikke dårlig vær. Fyr opp i peisen så skal jeg røre i smalahovudgryta.

    Lille forskremte Mi satte nesten vinen i halsen i all sin fortørnethet.
    - Det er også typisk norsk å være...Hun måtte tenke seg om. Her gjaldt det å komme med et svar som innga den rette respekten, denne Gangsøy hadde det med ord, ingen tvil om det.
    Endelig fant hun tilbake til munn og mæle.

    ....

    Oi. Glemte dagbokformen da. Jaja, nå er jeg spent:-D

    Uansett: Klem!

    SvarSlett
  9. Dette blir det faktisk bok av! Eg kunne ikkje tenkt meg ein bedre kompanjong! Men eg startar med å refusere begynnelsen din. Sånn sett kan eg vere ein pain in the ass. Men den var rett & slett ikkje god nok. Eg prøver:

    Det var ein kald og stormfull aften. Fullblodslesba Gangsøy hadde sjølvsagt henta ved, for å varme vetle Mi. Alt er sjølvsagt, mellom to kvinner. No hengte ho flanellsskjorta fra seg ved inngangen, og fekk eit glas vin i handa.
    - Takk! Så fint du vil hjelpe meg med denne boka, Mi. Du går meg ein høg gang i mot; gjennom bloggen din har du vist meg ein sjelden styrke i å formidle svakhet. Du rører den innerste strengen i oss alle.

    Vetle Mi ser ned, men smiler mens ho klemmer litt glede ut av anerkjenningen. Men berre litt. Mi ser ikkje kor flott ho er. Enda.

    - Men Mi..du må hjelpe meg litt undervegs. Tanken med dette blogginnlegget var å karikere ei kvinne sine tankar, og vise at sjølvtillit ikkje er ein konstant størrelse. Den treng næring fra omgjevnadane heile tida. Det bur ein spurv inni oss alle, om me er aldri så store, sterke og tøffe. Samtidig ville eg vise den idiotiske egenskapen kvinner har, nemlig å henge seg opp i ein liten detalj, i mitt tilfelle nasehår, som ingen andre i heile verda ser. Eller bryr seg om. Likevel opptek slike små kompleks mykje energi, frå dei stakkars søte kvinnene. Men eg ser at det kostar å karikere sine eigne tankar og kompleks. 53 stk har sett på nasa mi og ledd den siste veka..Så kan du vere mi anerkjennande, trygge havn når nokon pillar meg på nasa??

    ....
    Til alle som skulle overvære meg og Mi sin bokprosess; Sett av kvelden og ta ein tur innom denne bloggen http://denuroligemoren.blogspot.com/

    SvarSlett
  10. Refusering og grensesetting på en gang. Dette MÅ bli bra:-)

    ...Mi likte flanellskjorta. Den fikk henne til å tenke på myke og duftende bestemorsdyner som hun hadde pakket seg inn i en gang for lenge siden. At Gangsøy hadde hentet inn ved i den gjorde alt bare enda bedre.
    Med varmen fra peis og gode tanker slapp usikkerheten litt taket, og hun tok en liten smak av glasset før hun spurte:

    - Du Gangsøy, skal vi enes om å skrive om det håpløst vanskelige prosjektet det faktisk er å møte noen med egenreklame og usikkerhet i den ene hånda og cider i den andre? Jeg kan godt være heksa som redder deg fra uhensiktsmessige tanker og sånt?

    Inni seg var Mi var overbevist om at drømmekvinner ikke bryr seg om nesehår og elendige flørtemetoder. Hun trodde helst de kjente på smilet og blikket og slike umoderne ting som man kan bli en smule mo i knærne av.

    - En spurv er en spurv og en havn er en havn og om noen piller en behåret nese med feil finger skal jeg nok svinge sopelime og tryllestav og finne et teppe du kan få dele med meg. Du vil alltid klare deg om du bare er deg selv, men sånn i tilfelle motet skulle svikte er det farger, skrivesaker og katter her hos meg. Bare kom.

    Hun syntes kanskje hun så Gangsøy AS nikke. Sårbarhet har en egen nakke.

    SvarSlett
  11. ..Gangsøy nikker med den eine nakken sin.

    - Vi skriver ei bok om alt det gamaldagse, Mi. Vi skriv om det som virkelig får det til å skjelve i knea; dei følelsane som dukker opp når ein kjem under huda på kvarandre. I motsetning til dei følelsane som dukkar opp når ein kjem under dyna med kvarandre. Holdbarheten er så kort på dei følelsane. Dette veit eg litt om, sidan eg jobbar i Tine, med korttids-holdbare melkeprodukt. Kjærlighet og trygghet har mykje å lære av kvitosten, forresten: Lang modning under stabile temperaturforhold.

    Dei to ukjente kvinnene nikka til kvarandre og smilte det smilet som betyr: Du er god nok, akkurat sånn som du er. Utanfor var det blitt mørkt, men den gule kvito..eh, månen ga stua eit hyggelig lys.

    - Fint du vil vere heksa mi, Mi. Skulle nokon spøkelser fra fortida true med å kaste deg på bålet, kan det vere greit for deg å vite at eg har gjort mi tjeneste for Mette-Marit & Fedrelandet. Som brannmann.

    SvarSlett
  12. Om noen ser en kvinne stående i et bål, med en smule hektiske roser i kinnene, letende på 1881 etter nummeret til Gangsøy, så er det bare meg.

    Kunne blitt en bok det, og:-)

    SvarSlett
  13. EJ KJØPE BOKA!!!:-D

    SvarSlett
  14. Same her, de e knallgode!! :D Berre å sete i gong og skrive...

    SvarSlett

Morsomt om du legg att ei strofe ;-)