Sorga rømmer kroppen

Det begynner vel nederst i tåa.
Eg kjenner det bobler littegrann.
Og inn kjem noko eg må ha,
for å gjenvinne allmenntilstand.

Så kjem nokon forbi å smiler,
ei anna vinker og ler,
og straks bedres livets karakter,
og da er det i kneet det skjer.

Kvart smil og kvar vink styrker,
og ryggen kan rettast ut.
Du kjem høgare opp å ser,
utsikta frå den finaste nut.

Så kitler det litt i magen,
no har livsgleda nådd heilt dit!
Det er eit nydeleg fenomen,
som styrker din sjølvtillit.

Og varme, rause mennesker,
fortsetter å banke på,
og plutselig sitter eg å ler,
- og sorga må berre gå.

Forvist fra hjertet og kroppen,
her er ikkje lenger plass,
nye gleder fyller skrotten,
eg må berre gje full gass.

Du kan ikkje be livet vente,
det er alltid mykje anna å hente.
Og når den tanken blir sann,
- forstår du at du fortsatt kan!

7 kommentarer:

  1. Halledussan for eit fantastisk dikt :-)) U`make me smile, honey <3

    SvarSlett
  2. Nyydelig fint dikt, Camilla :)
    Og så klart du forsatt kan - tvilte vel ikkje på d....?!
    Smil til verden og den smiler tilbake til deg!!!

    SvarSlett
  3. Å kor ditta diktet gleda meg - kjenner meg så godt igjenn på ein måte. Når eg les diktet omatt og omatt - kjenner eg at gleda boblar inne i meg.

    I dag var det DU Camilla som banka litt på hos meg. Takk

    Godklem

    SvarSlett
  4. Nydeleg dikt,å veldig godt å lese...:-))


    Klem!:-)

    SvarSlett
  5. Så koselig dikt!!! Glede som fyller en kropp, utrolig godt beskrevet...takk som deler!

    SvarSlett
  6. Så utrulig flink du er til å skrive, Camilla! Svinga innom bloggen din av og til og er mektig imponert :) Ha en strålande dag!

    Helsing Therese T

    SvarSlett

Morsomt om du legg att ei strofe ;-)