Haustens vakraste eventyr

Eg har nett vert på ferie. 10 berusande dagar, på alle måtar. Ingenting gjekk etter planen, og det var heilt fabelaktig! Så eg nøler ikkje med å kalle det Haustens vakraste eventyr :-)

Eventyret starta med at eg ikkje gadd å legge om til vinterdekk.
- Ein roadtrip med sommardekk på Nordvestlandet i oktober, går jo heilt fint. Det vert ikkje snø så tidlig, folkens!
I etterpåklokskapens lys, innser eg at denne tanken får meg til å framstå som ein rimelig naiv austlending. For det gjekk ikkje så mange dagar før Kong Vinter lagde skøytebane på E39. Og til og med Eli Kari Gjengedal vart morsk, og kjefta på meg. Akkurat det gjorde litt inntrykk. Men så prella det av. Og for å gjere ei lang historie kort, så gjekk det veldig fint. Eg måtte berre finne ein måte å kjøyre heim på - som ikkje innebar kjøyring.

Høyres ut som eit oppdrag for Hurtigruta, ikkje sant? Og det var så koselig! Ein grytidleg søndag morgon, kjøyrte eg ombord - og ein meter under havoverflata traff eg likesinna. Der nede vart vi hjertens enige om at me sjølvsagt ikkje hadde gjort noko dumt, og alle hadde høyrt på radioen at det var tredve år sidan sist snøen hadde komt så tidlig. Er det ikkje bestandig like deilig? Å treffe andre som har gjort noko dumt, men så bli enige oss imellom at me gjorde det einaste riktige! Åhh..nydelig. Så me utveksla registreringsnummer og vart enige om å møtes på samme plass neste år.

Sidan det var så tidleg på morgonen, fann eg meg ein djup sofa og sovna søtt. Ante fred & ingen fare, men våkna av eit blitz-regn nokon timar seinare. Store, fei...eh, fyldige utanlandske turistar ansåg tydelegvis ein trøytt sommardekk-asylant som eit Kodak-moment. Og før eg hadde fått gnidd søvnen ut av augene, så drog eit formektig jazz-ensamble igang jæ..eh, veldig høg musikk. Fire meter ifra meg. Ai, ai, ai..dette visste eg ikkje om eg hadde kapasitet til. Eg hadde visst hamna på eit jazz-criuse..  Men kor skal ein gå, når ein er på Hurtigruta?? Gå planken? Eg resignerte, la meg tilbake i Kodak-moment-posisjon, og høyrte på jazz.
-Jazz?? Merkelige musikksjangeren, som vert skapt mens den vert spelt. Likar eg jazz? Nei. Har eg egentlig høyrt på jazz før? Nei.

Eg likte jazz. Eg likte å sjå den flotte naturen gli forbi, mens nyfødte tonar såg dagens lys. Flotte holmar og skjær, og trange smug med bratte fjellsider på begge sider. Flatt hav. Intuitivt tenkte eg at eg skulle vert der ute! I naturen. Blant lyng og lauv, tang og tare, mygg og maur.  Gamle tankemønster frå ekteskapets svunne tid, der tredjegradsberøring med naturen visst var livet mitt. Men langt inne i sjela kjente eg at det var fullstendig perfekt å få vere tilskuar til storslått natur, mens jazzen presenterte seg for meg i bakgrunnen.

Moralen? Ein tidleg vinter kan åpne nye mulighetar, og gode opplevingar kan komme frå uventa hold. Len deg tilbake å ta imot :-)

4 kommentarer:

  1. Stilig at du oppdaga at jazz ikkje er så ille;) Eg har av og til stor sans for jazz, men ikkje alltid. På dekk på Hurtigruta hadde eg sikkert digga det!

    SvarSlett
  2. E berre å planlegge neste impulsive ferietur:-)

    SvarSlett
  3. You just gotta love those Kodak-moments! :) Haha. Veldig bra fortalt. Jazz er slett ikke så verst, nei :-)

    SvarSlett
  4. Detta hørtes ut som en fantastisk deilig reise..:) Blei rett å slett misunnelig kjenner j. Er så arti når en "tabbe" ender opp i noe som faktisk er verdt å huske.. :)

    SvarSlett

Morsomt om du legg att ei strofe ;-)