Lean Life: Tenk langsiktig, på bekostning av kortsiktig gevinst

I følgjetongen Lean Life, der eg testar ut hypotesen om at Lean ikkje berre er ein god produksjonsfilosofi, men faktisk også ein framifrå livsfilosofi,  skal eg sjå på kvar og ein av dei 14 ledelsesprinsippa til Toyota. Og det første prinsippet, det grunnleggande fundamentet og den høgste fana er: Ta beslutningar basert på langsiktig tenkning, sjølv om det går på bekostning av kortsiktig gevinst.

Åh, denne er ein klassiker! Rekk opp handa alle dere, som i løpet av dei siste månadane på jobb - minst ein gang - har dradd deg i håret i pur frustrasjon, over ein eller annan beslutning som kunkort sikt er god? Sjå der, ja! Alle rekte opp handa. Tenkte eg det ikkje. For i dei aller fleste store saker, så fins det som regel minst ein løysning som er overlegent mykje bedre enn dei andre - men den er for dyr. Og sidan dei fleste som sit i beslutningsorgan blir målt på kostnadar, og sidan det alltid er visse gitte rammer ein må holde seg innanfor, så er det vanskelig å tenke langsiktig. Til tross for at alle er enige om at det er best. 

The funny part is, at viss me tenker på vår eigen organisasjon, vår eigen kropp og sjel, så er det for dei fleste av oss, ein ganske solid utfordring å tenke langsiktig, på bekostning av kortsiktig gevinst. Personlig økonomi er det mest nærliggande døme. Burde jo starta pensjonssparing rimelig tidlig? Alltid hatt ein bufferkonto på to månedslønner i bakhånd, i tilfelle musefelle? Brukt eit par hundre i månaden på ein solid livsforsikring? Men så har me så fryktelig lyst til syden! Og så fryktelig lyst på ein kul bil. Og ein fæncy penthouse-kåk? Og kanskje trives me så veldig mykje bedre med å handle på den fine ferskvare-butikken, istedenfor på den kjipe bula der alt står på pallar og betjeningen har grønne bukseselar. For..det er jo ikkje sikkert me blir pensjonistar? Og det er jo ikkje sikkert at bilen plutselig treng reperasjon? Kan jo hende me dør i morgo! Da hadde det vert heilt meiningslaust om det sto pengar igjen på konto.

Det er berre det...at dei aller færraste av oss dør i morgo.

Det fins hundre andre eksempel på at det i kvardagen er lett å velge minste motstands veg. Lett å tenke på den kortsiktige gevinsten. Lett å hoppe over treningsøkta. Eller slurve med kostholdet. Eller gjere noko for mennesker me bryr oss om. Eller gjere noko for samfunnet rundt oss? Vår lykke er rimelig betinga av at samfunnet rundt oss har det bra. Så...kanskje kildesortering er ein god start? Litt frivillig arbeid?

Lean-filosofien legg stor vekt på å bygge deg sjølv som menneske. Med tolmodighet, investering i dine eigne evner, kvalitet i eigne beslutningar med forankring i eit verdigrunnlag og langsiktig perspektiv. Yte litt meir enn det som strengt tatt er forventa, fordi det gir deg ein god mestringsopplevelse. Ha eit oppdrag som er litt større, enn å berre motta ein lønnsslipp. Bygge eigne evner, stole på eigne evner, bruke viljen til å yte og ta ansvar for din eigen skjebne.

- Hmm...det er fint prat, dette.
*Scenehenvisning: Unge Gangsøy legger fornøgd innpå ein snus*
- Kor kan eg begynne å tenke langsiktig, på bekostning av kortsiktig gevinst?
*Scenehenvisning: Med eit tungt sukk, kvittar eg meg med den gode snusen igjen*
- Forandring gjer vondt..

2 kommentarer:

  1. Kvalitetslesnad!!! Du er ei klok dame. Eg er glad for at du skriv igjen :)
    God påske!

    SvarSlett
  2. Oi, det der var da ein ekstremt hyggelig tilbakemelding! Takk, du bygger meg opp, Silje.

    Håper du får ein strålande fin dag, ukjente venn :-)

    SvarSlett

Morsomt om du legg att ei strofe ;-)